torsdag 30. april 2009

Slik går no dagan....


Prinsesse Zara Kristin og mammaen hennes!
Koser sammen dagen lang:)



De to eldste barna våre har visst ikke skjønt at vintern er over...



mandag 27. april 2009

Enda flere bilder fra Eina...

Vi bare koser oss om dagene....



Vogndress som Oldemor Aud lagde til storebror Even Nikolay opprinnelig!



Pappa og Zara



Even Nikolay elsker og dusje....




Prøver og ta en banan.... hehe...




I bursdag til Oliver som ble 2 år....




Ekte kjærlighet!



Slik koser vi dagen lang..




Prinsessa vår....

torsdag 23. april 2009

Bilde-ras

Jeg kaster ut bilder jeg



Ute og leker



Snuppa mi "smiler".... Ikke godt og si om det er smil eller luft, men fanget på bilde har jeg



Grillings og kos



Hærje med pappa



Hengevugga er skikkelig kos og ligge i



Ligge på magen, rett før jeg snur meg. Fikk selvfølgelig ikke DET på film da, vi snakker sekunder etterpå



Storebror vil kose på


Mammas Dior-briller kler meg bedre



Når søster gråter, så "hysjer" storebror



Da må vi bort og titte på søster i vugga



Når søster ser bror blir hun blid igjen



Ut på tur, mamma skal slankes



Koser seg i ringslyngen




søndag 19. april 2009

○ ♥ ○ Familien min ○ ♥ ○

Må skryte bittelitt her da!


♥ Zara Kristin koser seg i vogna si ♥



Storebror Even Nikolay


Storesøster Mathea


Even Nikolay koser litt på en venninne ♥♥♥
Fremtidig svigerdatter ??? ☺


"Svigermor" og godjentene mine.



Even Nikolay vil ut og prøver og
kle på seg selv han gitt...


Litt luft i magen her....


Pappa og Zara koser seg i sofaen ♥


♥ ♥ "Bolla" mi ♥ ♥

tirsdag 14. april 2009

Min flotte barselgave fra sambo...

Fått det nye kameraet mitt i dag, så har jo måttet teste ut bittelittegranne da
Ett flott Canon Digital Speilrefleks kamera...


*skjer a fattern?*


*sover i vogna inne*


*pupp er godt*


*litt morsk gitt*


*kake-spisern*


*bestemor og even nikolay*


*kjekkasen min*


*vi stapper IKKE i oss kveldsmaten altså*




mandag 13. april 2009

Min rakett fødsel!!

Da var det på tide og få ned vår fødsel med ord.
(og bilder nederst.... noen litt detaljerte bilder til advarsel for sarte sjeler)

Hele greia er ennå så surrealistisk for meg.
At det kunne skje så fort og greit, jeg som hadde en relativt tøff fødsel sist er helt uvirkelig.

Ikke hatt ett eneste tegn på at noe var i gjære.
Pappaen min kom på besøk tirsdag morgen og skulle være her en liten uke.
Satt og spøkte om at snuppa i magen bare venta på at bestefar skulle komme før hun ville ut selv.

Sov som en stein hele natta, natt til onsdag 8 april.
Faktisk ikke sovet så godt hele siste del av svangerskapet som jeg gjorde da!

Våknet opp og kjente noe i magen/ryggen!
Tenkte at dette var luftsmerter og prøvde og fise. Men ikke snakk om.
Kom en gang til og prøvde igjen. Da fikk jeg fiset litt og det gikk over.
Men bare ett par minutter etterpå kom det igjen

Da spurte jeg sambo om å få mobilen hans.
"Hvorfor det?" spør han... "Øøøhh, skal bare ta tiden på noe her" sier jeg!
Han bråvåkner... "Er noe i gang?"...

Jeg ser på mobilen.. klokken er 05.38
Allerede to minutt etterpå kommer neste tak.
"Ja, tror det... men er ikke så kjempevondt, bare legg deg ned og sov du, så skal jeg vekke deg"
To rier etterpå med 3 min i mellom var det så vondt at jeg ikke klarte og ligge...

Sambo får panikk og skal til og hoppe ut av sengen, men beroliger han med å si at det ennå vil ta mange timer. Han blir liggende, men våken.

Jeg står opp, skriver ett innlegg, åpner rie-telleren og begynner og telle.
FADER, å vondt det gjør allerede...
Sønnen min våkner... jeg prøver og ta ham opp, men klarer ikke.. Det gjør for vondt.
Vekker pappa. Sambo står opp, mot min vilje. Jeg mener han kan sove litt til. Men han får ikke sove.
Det har gått ca 10-15 minutt og plutselig forandrer mønsteret seg.
De kommer ENDA tettere... ca 1,5 minutt i mellom nå, og tar seg opp i smerte.
Sambo prøver og overtale meg til å ringe føden, men selv mener jeg det er for tidlig.
Men går med på å ringe for han var begynt og bli redd nå...

De sa jeg bare skulle komme med en gang... "Javel?" tenkte jeg... stressa de var da...
"Jaja, litt lystgass hadde gjort seg nå" tenkte jeg og prøvde og kle på meg mellom riene.

Så kom den VÆRSTE bilturen NOENSINNE!
I det jeg satte meg i bilen tok riene seg opp mer enn jeg trodde/huska var mulig.
Og å sitte med rier er IKKE godt.
"Glad vi reiser nå" tenkte jeg... Hehe!

Bilturen tar vanligvis 16 minutter, men brukte nok litt mindre denne dagen!
Halvveis kjenner jeg det skjer noe med meg. Jeg skjønner hva som skjer..

Vi har ABSOLUTT ikke så god tid som jeg tror....
Jeg må presse!!! HERREGUUUUD, presse i bilen!
Nå ender jeg vel med å føde i bilen! Jeg fikk panikk inni meg, men prøvde og ikke vise det til sambo som var stressa nok fra før!
Satt i spenn i bilen og prøvde og la være og presse, men alle som har født før vet at det ikke går ann og la være!

Siste delen av bilturen er ganske vag for meg. Riene haglet, pressrier....
Kjører over noen fartsdumper som jeg trodde skulle ta livet av meg..
Ber sambo kjøre på akuttmottaket..
Hopper ut av bilen, springer mot heisene..
Kommer meg akkurat inn i heisen når en ny press-rie kommer.
Jeg lar det stå til... Nå er jeg i det minste på sykehuset..
Står og presser i heisen for full juling. Sambo måtte holde oppe heisdøren til jeg var ferdig og presse.

Så fort rien er over er det å springe videre til føden. De står og venter på meg, hadde møtebag klar.
Hun hadde visst hørt på meg i tlf hvordan det stod til.... allerede FØR jeg hadde skjønt det selv!

"Du vil vel føde?" spør hun meg!
"JA TAKK" sier jeg og går inn, stiller meg ved sengen og presser stående...MED pysjbukse.
De rekker akkurat og ta av meg buksa og forhindre at jeg driter meg ut!! HAHA=)
To fingrer opp. "Her kjenner jeg hodet ja" sier hun....

"AV MED SOKKENE, FÅ LYSTGASS" brøler jeg på en ny rie.
De gjør som jeg sier...
Jeg kryper meg oppi senga i ren doggie-style!!
"Har jeg mye åpning?" spør jeg...
"ja, full åpning du, bare og presse"
"Herregud, det går da ikka ann" sier jeg..."jeg begynte jo nettopp med rier"
"HJEEELP, jeg føder"!!!!

Selv husker jeg ikke det, men sambo har i ettertid fortalt meg at de drev på ca dette tidspunktet og tippa når jeg kom til å føde. Klokken var 06.50 og de tippa to minutt på sju og ett minutt over sju!
Han fikk panikk når han skjønte det var ti minutt til han kanskje ble pappa.

"4 pressrier til nå, så tenker jeg vi har denne babyen ute"
hører jeg jordmor sier..
Jeg presser.... og presser....
Kjenner jeg har FULL kontroll selv. Jeg styrer gamet... Presser...
Nei, denn ungen kommer ikke på fjerde, tenkte jeg... men femte...
Presser... kjenner hodet nesten er ute... PRESSER! Og Zara Kristin kommer med ett PLOPP!

Like etterpå kommer forstevannet... titter i mellom bena mine og ser henne fra navelen og ned.
En jentetiss og skrukkete ben

Jeg er ferdig... og ikke sliten engang! Herregud? Er jeg virkelig ferdig?
Hmmmm.....

De plukker henne opp, jeg reiser meg opp på knærne og får holde!
JEPP, jeg er ferdig! Uten tvil!

Under 1,5 time etter første rie, og ca 10-15 minutter etter vi kom på sykehuset var prinsessa mi født!
Så mye som kunne gått virkelig galt, mtp bilfødsel, heisfødsel, hjemmefødsel osv...
ALT endte bra på sykehuset!

og da mener jeg virkelig bra...
Styrtfødsler som dette ender jo ofte opp med rifter og revninger, men fikk ett lite pyntesting pga ett "skrubbsår" ikke noe mer...
Gikk rett i dusjen, dusja og var fremdeles uthvilt og verdens lykkeligste...

Fikk desverre ikke så mange bilder av selve fødselen som jeg ville da, men fikk tatt noen etterpå

Så det var min drømmefødsel.

Og nå har jeg da virkelig fått prøve to meget forskjellige fødsler


Akkurat ute



Forfengelig jeg??? Haha.. Ber sambo ta nytt bilde 1 minutt etter fødsel


Fine jenta vår



Mor får holde for første gang=)


Stolt pappa




Legg merke til at hun allerede har bæsja meg over armen OG at jeg tilfeldigvis hadde ammebh på


"drittungen"





Og nå noen dager gammel...

Vår perfekte prinsesse, resultatet av en perfekt fødsel