søndag 29. november 2009

1 søndag i advent

er nå over straks og vi har hatt en SÅ fin dag:)

Vi har møttes med deler av familien.

KJEMPEKOS..
Vært med Ingjerd og Knut på Raufoss.
De har en flott "hytte"/tømmerhus ned i hagen
som vi var og kosa oss og grilla og unga lekte ute i hele dag...

Mathea og Trygve, Even Nikolay og Jonas + Zara...
Det kan vi kalle "gjengen" altså... HAHA!




Grilling av pølser på høyt nivå...




Søskene Engevold


Tante Randi




Søskenbarna




Nissemor Marit

Da har vi

fått julifisert bloggen her litt...

Hele bloggen ble herpa av meg selv for noen dager siden
mens jeg lekte meg med HTMLkoder
og ikke hatt tid til å fikse det før nå:)

Men HER er den...

Skal vel slenge ut noen julebilder snart av både hus og barn:)



onsdag 25. november 2009

Undervannsbilde


av Zara på babysvømmingen....








Vaksinering....

Da var Even Nikolay og Zara Kristin
vaksinert mot svineinfluensa ihvertfall:)




De hadde vaksinering på helsestasjonen idag for
alle barn under 2,5 år og evt søsken under skolealder..

Så da skal vi andre vaksinere oss når det åpnes for det
nemlig 5/6 des og 10-12 des...

Men greit og være ferdig med de to yngste da;)


tirsdag 24. november 2009

Eina-ramp?

Har vi fått en liten ramp i hus eller?



mandag 23. november 2009

Besøk av bestemor og bestefar...



Første møtet med bestefar etter at han kom...




Bestemor kom dagen etterpå.... SÅ FINT SMYKKE DA♥




"sydengave"... bestemor har vært i USA
(men pga tidrammene rakk hun kun taxfree på gardermoen)



Bestemor gir sviskemos




Klementin er GODT....



I penstasen og tuller med bestemor...




Kose litt mer...





Mathea lærer seg og fingerhekle...




Mamma Monica skal på julebord....



En UTROLIG koselig helg alt i alt...

torsdag 19. november 2009

Meg som lita..


Rart og se på de nå som jeg har fått 2 babyer...

Må nok si jeg kanskje synes Even Nikolay var mest lik meg, men ser jo absolutt begge to der..
Og han er jo bare lik pappaen sin nå, så da får vi se hvilken vei Zara går;)
Hehe...




Bestefar er kommet ...


Og det er det mange som er glad for,

spesielt en..;)

onsdag 18. november 2009

Mimrer


Sikkert litt tidlig for mange og begynne og mimre allerede,
men for meg er det ikke det...

Har gravide rundt meg overalt føler jeg,
deriblandt mange av mine nærmeste..
Og jeg er sååå glad på alles vegne.

Spesielt på Hege da såklart,
bestevenninna mi igjennom mange år som skal ha ett nurk rett før jul.

**GLEDER MEG**

Og da kommer mimringen...
Kanskje fordi jeg VET selv jeg er ferdig,
så jeg savner det allerede?

For det er jo ingen hemmelighet at jeg ELSKET og gå gravid,
og storkoste meg med magene mine.
Så ja, aldri mer, men gud hvor jeg savner den...

Enda godt jeg var flink og ta bilder...:)



Even Nikolay - 6 dager før jeg fødte, tatt 12 dager før termin...




Og Zara Kristin - 5 dager før jeg fødte, tatt 1 dag før termin.

Heldigvis er det bedre og ha de på utsiden av magen enn inni den;)

søndag 15. november 2009

Ny header...

Litt dødtid på en søndag og masse nye bilder = ny header..

Kjenner jeg trenger litt forandringer
og snart kommer en totalt ny makeover tenker jeg:)


fredag 13. november 2009

Å gå på do er ingen sak

Ihvertfall ikke når man heter Even Nikolay og det er etter leggetid.

Da er det plutselig nemlig veldig interessant skjønner dere.... :O

Men flink er han, det skal han ha, selv om det ikke kom noe..

Og SÅÅÅ stolte foreldre da, det er første gang han har villet prøve på do, og det helt på eget initiativ:)








De vakre flotte


barna våres kan aldri skrytes nok av...








mandag 9. november 2009

Majestic julebord er ikke som andre julebord...


Det er sikkert og visst ihvertfall:)

Ett lite utsnitt i bilder.
Muligens flere bilder som kommer, men dette sier vel egentlig sitt.
En kanonbra kveld og gleder meg til våren:)






7 mnd er gått

Tiden går så INNMARI fort altså...

I går ble Zara hele 7 mnd gammel.





I forgårs ble min kjære bestemor 66 år.
Og dagen før hadde vi besøk av Onkel Ole Andre og Tante Sunniva:)






Det var kjempekos...

Snart jul nå:P




fredag 6. november 2009

En liten avhengighet....

Må starte dette innlegget med en forklaring...

Jeg har nemlig en avhengighet...
Denne avhengigheten deler jeg med mange andre..
Veldig mange andre faktisk...
Og hun ene som jeg har blitt kjent med igjennom denne avhengigheten min,
la nettopp ut en innmari bra fortelling/forklaring på hvordan noe slikt kan skje...

Selvfølgelig avviker historien hennes noe i fra min om hvordan vi ble hekta,
når vi ble hekta osv...
Selv begynte det allerede høsten 2006 faktisk....
Men linjene og trekkene er de samme..

Så vil kopiere inn historien her, og samtidig linke til bloggen hennes,
og gi henne kreditt på en FLOTT beskrivelde og rose henne for ett fantastisk bra skrivetalent.

Lina, du er kjempeflink og UTROLIG morsom.
Dette er en egenskap jeg ikke visste om deg før nå, og du er dyktig.
Bloggen til Lina finner dere her: www.linapaanett.blogspot.com


Sånn, over til historien... som også gjelder meg selv...
I håp om å få en eller annen kommentar, eller et bittelite spor i gjesteboka, så vil jeg dele noe veldig personlig med dere. Jeg har nemlig et problem, et stort problem....
Noe som har gjort meg avhengig, og som jeg bruker alt for mye tid på.
Jeg kan selvfølgelig si det rett ut, men da leser du nok ikke lenger enn HIT, så da drar jeg det litt ut med å forklare deg hvordan jeg har havnet på "kjøret"....
Det dreier seg rett og slett om tilfeldigheter, for når man blir avhengig av noe, så detter man gjerne over det litt ufrivillig.
Kanskje havner man i klasse med ei som synes hasj og Kurt Cobain er kul, man blir skjelven i knærne av kjekkeste gutten i klassen, som tilfeldigvis røyker.
Eller kanskje du har blitt ufrivillig matet med disco eller Kenny Rogers i oppveksten...
Kanskje storebror har kjøpt seg nye militærboots og barbert hodet sitt...
Havner du oppi noe sånt, kan dette få katastrofale konsekvenser.

I mitt tilfelle er avhengigheten selvskapt, men konsekvensene er likevel like store. Det begynte i fjor - året 2008.. Ja, det er ikke lenge siden, men et problem kan fort bli stort på kort tid. Eller egentlig begynte det for lenge siden, da mine venninner og kompiser begynte å formere seg og lage slike små søte mennesker.
Dette var så langt fra noe jeg var interessert i, men jeg ble ufrivillig dratt inn i en verden der disse småsjefene danset på bordet med alles øyner på seg.
Uansett, jeg hadde greid å holde meg i utkanten av denne boksen helt til tilfeldighetene ville det annerledes i fjor - året 2008.
Magen min vokste, og ut kom en liten sjef 9 måneder etter. Nei, det er ikke sjefen jeg er avhengig av.
Eller, jo jeg er nok det.
Men det er ikke et problem, hvertfall ikke et stort problem! Problemet er: At med småsjefer så medfølger det et knippe med utfordringer.
Jeg føler at jeg har noenlunde kontroll på de fleste, men det jeg ikke visste, var at det lå en annen verden der ute som jeg snart skulle bli kjent med.

En verden full av unger. Men hvorfor skulle jeg bry meg om andre småttisser?? Jeg hadde da vel nok med min egen? Det begynte vel litt etter litt....på kveldstid, da Loke var langt inne i drømmeland.. Tvn var på, men intet program fenget meg. Så da slo jeg heller meg ned foran Macen og åpnet Safari - og søkte på baby-et-eller-annet.
Husker ikke akkurat hvordan jeg kom over det, men som alle andre narkotikum, så vet man jo aldri helt hvordan eller når det avgjørende steget var tatt. DER - i et slags neonlys som jeg laget inne i hodet mitt - så jeg det!
Babyverden... Ojojoj... Det er jo min verden det, tenkte jeg. "Babyverden.no - Et nettsted med informasjon for de som er gravid, prøver å bli gravid eller har små barn." Det er jo meg det.
Så jeg logget meg på, ordna meg en profil og fant et forum der jeg kunne lese om andres småbarnsliv.
Jeg skulle selvfølgelig ikke skrive noe selv, for jeg hadde vel ingen planer om å utlevere meg selv på den måten. Det var jo kjempeteit!
Dessuten hadde jeg så lite peiling på babyer, at jeg sjelden hadde råd, tips eller noe vettugt å komme med. Nesten 5 måneder gikk før jeg ble presset av noen andre til å delta skriftlig. Ja, det er sjelden ens egen feil når man blir avhengig.
Det er noen andre som frister og pusher - slik at presset til slutt blir umulig å motstå. Så jeg ga etter, og litt ble mye, og mye ble bare mer og mer...
Jeg gikk fra å legge inn hyggelige kommentarer på bilder av søte bebiser, til og selv legge ut bilder i ukens konkurranse, til og selv gi råd og tips, jeg la tilog med inn noen innlegg først!! Som JEG kunne få svar på... Og DER, var jeg hekta!
Hekta på et nettforum som kun dreier seg om babyer, og som jeg bare MÅTTE lese. Hver dag... Hver eneste dag må jeg se hva folk skriver der inne.
Selv om det er noe så enkelt som hva de har til middag, at babyen deres klarte å krabbe en hel meter, hvordan det går med kjæresten...osv.
Høydepunktet er selvsagt når noen blir provosert av noe som utenfor babyverdenen ville blitt avskrevet som en filleting.
Hva i all verden er det som gjør meg så avhengig av dette forumet? Jeg verken kjenner noen (med unntak) der inne, vet ikke hvem de er, hvordan de ser ut, hva de gjør når de ikke er på nett. Eller jo, jeg vet faktisk hva de gjør.
De er jo akkurat som meg, de aller fleste der inne.. De sitter der og leser, og forteller, blir inspirert, provosert, frustrert, motivert, oppgitt, opprømt, glad og tilfredsstilt på en avhengighetsskapende måte.
Jeg nevnte konsekvenser tidligere, og ja, de får jeg.
Det er ikke tull at man får firkanta øyne av å sitte foran skjermen, det er ikke tull at man får sittesår av å sitte foran skjermen, og det er ikke tull at det er UMULIG å slutte!!

Så her sitter jeg da, med brillene på, en ekstra pute på stolen, og vurderer å legge ut dette innlegge på forumet: April2009.
Det finnes ikke babyverdenplaster som får meg til å sette meg i sofaen istedet for kontorstolen etter Lokes leggetid.

Ingen tyggegummi som forteller meg hvilken sinksalve som er best i test, hvilket barnesete eller vognpose jeg bare MÅ HA.
Vet jeg egentlig hva disse menneskene som sitter foran en annen skjerm et annet sted i Norges land påvirker meg?
Eller hvor mye den kommentaren jeg la inn på akkurat dèt innlegget betydde for noen...?? Det er farlig dette...
Farlig avhengighetskapende. Puh, nå har jeg hvertfall innrømmet at jeg har et problem.
Det er visst første steg i prosessen med å bli kvitt problemet sies det...
Det begynte i fjor - året 2008, men det ender her..
Eller gjør det egentlig det?



torsdag 5. november 2009

mandag 2. november 2009

Deltar i en konkurranse nå...

Har så innmari lyst og lese den serien nemlig, True Blood.
Hørt så mye bra om bøkene og serien, men fremdeles hverken lest eller sett.

HAr serien her hjemme, men vil helst lese den først..

Og nå er det en FLOTT blogg som har konkurranse hvor man kan vinne de 3 første bøkene!

ÅÅåå, hvor jeg vil vinne...!!!!!










Bloggen hennes finner dere her....

GRØNNESKOGER

Sånn... Da håper jeg såklart at jeg vinner noen bøker:D